Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa tilbyr foredrag om samtidskunst.

Samtidskunst er laget i vår tid, og reflekterer livene til oss som lever i dag. Likevel føler mange seg utilstrekkelig i møte med samtidskunsten. Foredragsserien til kunsthistoriker Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa avkler og ufarliggjør noen av begrepene i samtidskunsten. 

En foredragsserie for folk flest som vil vite mer om samtidskunstens premisser!

Alle foredragene er bygd opp som visuelle fortellinger som tar utgangspunkt i et samtidig verk, og derifra ser nærmere på egenskaper som uttrykk, tematikk og form. Tråder trekkes mellom samtidskunst, film, litteratur, fjernsyn, sosiale medier, eldre kunst og forskning. Poenget er å åpne for gjenkjennelse, assosiasjoner og kreative refleksjoner, snarere enn å dele ut fasitsvar. I 2015 har Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa også holdt disse foredragene i Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunsts kursrekke «ABC i samtidskunst».

Foredragene tar for seg aktuelle problemstillinger i samtidskunsten som; kunst og språk, kunst og det virkelige, kunst og sted, kunst og kontrovers, kunst og kunnskap, kunst og originalitet, kunst og identitet. Ved å utforske samtidskunstens mange kryssende retninger, viser foredragene hvordan at samtidskunsten føyer seg inn i en kunsthistorisk tradisjon. Målet er at publikum skal føle at samtidskunsten angår dem, og at samtidskunsten blir gjenkjennelig og mer tilgjengelig.

«Bitter kjærlighet, svik og hevn»

Kunstneren Sophie Calles kjæreste gjør det slutt via e-post og Calle videresender e-posten til 107 kvinner, som tolker brevet. Denne hendelsen blir til en bok og en gedigen kunstinstallasjon. Med utgangspunkt i Calles verk Take Care of Your Self, som representerte Frankrike under Venezia-biennalen i 2007, tar dette foredraget for seg bruken av tekst og språk i billedkunsten. Foredraget ser også på dadaismen – en retning som oppstod i mellomkrigstiden, hvor ordspill og lyrikk stod sentralt – og videre bakover til 1600-tallsmalerier, tuftet på myter og moralske dogmer.

«Er det en lampe? – Nei, det er et kunstverk!»

Det hverdagslige og virkelige er sentrale temaer i kunsthistorien. Men kan fabrikkproduserte objekter eller funnet materiale fra en søppelhaug være kunst? Foredraget undersøker det virkelige og uvirkelige i samtidskunsten. Tollvesenet mente at kunstneren Marit Følstads neonverk var en lampe og ikke et kunstverk. De påla henne å betale moms da hun i 2014 fraktet verket fra produsenten i England til Norge. Sånn kan det gå når grensene mellom hverdagsobjektene og kunsten viskes ut.

«Der har jeg vært!, sa gutten»

Kunst kan vekke minner og bære i seg mange lag og fortellinger. Vi ser nærmere på betydningen av steder i kunsten, og på kunstens mulighet til å billedliggjøre drømmer, fantasier og forestillingen om et lykkeland. Kunstneren Isaac Julians filminstallasjon Western Union: Small Boats (2007) utspiller seg i et av Europas største transittmottak for flyktninger. Filmen, som tilsynelatende er en idyllisk skildring av vann og båtliv, vekker for en gutt konkrete minner om et sted. Fra vårt ståsted er Lampedusa forbundet med en humanitær katastrofe.

«Tracey Emins uoppredde seng er kunst, men ikke din!»

Er det private og selvutleverende midler for å oppnå oppmerksomhet innen kunsten? Foredraget tar for seg samtidskunst som har skapt debatt fordi den bryter med moral, skikk og bruk. Er samtidskunsten egentlig mer kontroversiell enn eldre kunst og andre samfunnsytringer? Kunstneren Tracey Emins uoppredde seng My Bed (1997) skapte heftig debatt på den internasjonale kunstscenen, så vel som rundt bordene på engelske puber, samtidig som det ble nominert til prestisjefyllte kunstpriser. Verket ble vist for første gang på Tate Britain i 1999 i forbindelse med den årlige Turner-prisen.

«Vitenskap er én metode for å beskrive verden … kunst er en annen»

Kunstneren Toril Johannesen undersøker hvordan våre forestillinger om verden blir til. Med dette foredraget nærmer vi oss kunstens kunnskap. Med kunstprosjektet Verden er magisk (2009) ser Johannessen vitenskapen og verden med kunsten som forskningsmetode.

«Bortført kvinne funnet død»

Vi settes på sporet av samfunnsproblematikk, som diskriminering, seksualisert vold og menneskehandel. I kunsthistorien er dette gjentagende motiver. I fotografiet Death of Coltelli (2009) tar kunstneren Tom Hunter for seg et utsnitt av Eugène Delacroix’ monumentale maleri The Death of Sardanapalus (1827). Mange samtidskunstnere lar seg forføre, provosere, inspirere eller underholde av den historiske kunsten. Hva skjer med gamle motiver i møte med samtiden?

«I Shop Therefore I Am»

Kan vi lære noe om oss selv gjennom kunsten? Selviscenesettelser er en økende trend, blant annet i sosiale medier. For mange har dette nærmest blitt en livsstil. Hvordan stiller samtidskunsten seg til dette? Og hvordan kan kunsten påvirke våre holdninger til oss selv og andre? Kunstneren Barbara Krügers verk I shop Therefore I am fra 1987 ironiserer over økende kommersialisering og identitet til salgs. Vi tar for oss samtidskunst som på ulike måter stiller spørsmål om identitet.

Praktisk informasjon

  • Hvert av foredragene er på ca 50 min, og følges opp av god tid til diskusjon og spørsmål.
  • Egner seg best for mindre grupper på 25 personer, gjerne i en intim setting med småbord. Maksimum 50 personer.
  • Kunstforeningen må stille med følgende teknisk utstyr: Projektor, høyttaler, lerret, eller digital monitor som kan kobles til Mac OS X. Mikrofon dersom lokalet krever det, samt internett-tilgang til enkelte foredrag.
  • Pris: 5000 kr per foredrag + reisekostnader og losji (om nødvendig).
  • For mer informasjon og avtale om foredrag, kontakt Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa på nvkaasa@gmail.com eller mobil 976 97 085.

Om foredragsholderen

Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa er kunsthistoriker med en master fra Universitetet i Oslo. Siden 2009 har hun jobbet med formidling av samtidskunst og foredrag for institusjoner som Museet for samtidskunst, Kunstnernes Hus og Høstutstillingen, som skribent og kritiker i fag- og dagspressen, samt med leksikonartikler og kuratering.