I 2016 skal 20 kunstlag og kunstforeninger vise videoverk av Birgitte Sigmundstad, Kristin Tårnes og Eva Bakkeslett.

Videokunsten som vises på Høstutstillingen i år er mangfoldig både når det gjelder uttrykk, teknikk og tema, og speiler bredden i det norske videokunstfeltet. Fortellinger om det aller næreste vises side om side med arbeider som tar for seg de store samfunnsmessige problemstillingene som berører oss alle. Årets videokunstnere gir form til sine fortellinger både i forseggjorte produksjoner som strekker seg mot kinokvalitet, og i mer lavmælte formater som dyrker «low-tech»-estetikken og konnotasjonene av ufiltrert virkelighet den fører med seg.

Arbeidene demonstrerer en av videokunstens største styrker: mediets plastiske muligheter. I videokunsten kan historiefortelling foregå på andre og nye måter. Collager av funnet og selvinnspilt materiale kan kaste lys over en problemstilling på måter en dokumentar aldri kunne gjort. Sekvenser av bilder uten noen synlig narrativ logikk kan skape en slags poetisk logikk som likevel blir fortellende. Arbeidet kan vises som projeksjon på vegg, på diskrete skjermer eller på monitorer i utstillingen, hvor man må ta på seg et headset og dukke alene inn i kunstverkets verden.

Høstutstillingen har som mål å vise hva som rører seg i norsk samtidskunst. Alle kan søke om få stille ut på Høstutstillingen, og deltagerne velges av en jury bestående av kunstnere. I år sitter Lars Korff Lofthus, Anne Karin Jortveit, Kjetil Skøien, Josefine Lyche, Kristine Fornes og Rita Marhaug i juryen.

De utvalgte videoarbeidene som i år skal sendes ut til kunstforeninger over hele Norge er Birgitte Sigmundstads Hammersborg Protecting the bygone Future (2016), Kristin Tårnes’ (over)tro (2016) og Eva Bakkesletts Breath (2015).

Birgitte Sigmundstad: Hammersborg Protecting the bygone Future (2016), 17:00 min

Hammersborg Protecting the bygone Future er filmet i Høyblokka og Y-blokka i regjeringskvartalet i Oslo, og bygger på en tekst av Kjetil A. Jakobsen som sto på trykk i Kunstkritikk i 2014. De to monumentale byggverkene tegnet av Erling Viksjø og oppført på 1950- og 60-tallet, forteller komplekse historier, både som estetiske objekter og som en form for legemliggjøringer av et politisk verdisystem. Gjennom vare bilder som går tett på detaljer fra bygningenes utsmykning og veggenes tekstur, formidles det inderlige og håpefulle i Viksjøs politiske og estetiske visjon for disse byggverkene. Høyblokka og Y-blokka er både en studie i en spesifikk, historisk situert estetikk – representert ved kunstnere som Picasso, Inger Sitter, Hannah Ryggen og Kai Fjell, eller arkitekter som Mies van der Rohe og Le Corbusier – og en fortelling om sosialdemokratiet i Norge. Hva har skjedd med tankegodset Viksjø forsøkte å legemliggjøre i Høyblokka og Y-blokka? Sigmundstads film tar oss fra optimismen som kjennetegnet tiden da bygningene ble oppført, via ødeleggelsene 22. juli 2011, til debatten som siden har pågått om bygningenes fremtid.

Stillbilde fra (over)tro, 2016, Kristin Tårnes.

Kristin Tårnes, (over)tro (2016), 3:12 min

(over)tro er filmet på tomta til det forlatte Østsamisk Museum i Neiden i Finnmark. Museet ble ferdigstilt i 2009, men står fremdeles uåpnet. I videoen utforskes området rundt den stengte bygningen, mens Tårnes reflekterer over gamle skikker forbundet med oppførelsen av nye bygg. I en kristen tradisjon ville man kanskje bedt en prest velsigne tomta. I samisk tradisjon må man spørre de underjordiske åndene om tillatelse. Hva er grunnen til at museet enda ikke har åpnet? Skyldes det at byggherren Statsbygg ikke overholdt de foreskrevne skikkene, og at de underjordiske ikke har akseptert bygningen? Ville det spilt noen rolle om Statsbygg hadde fulgt skikkene? Må man tro for at de skal fungere?

Videoen ble til som del av det internasjonale residency-programmet til kuratorkollektivet Pikene på Broen og vist på Barents Spektakel i februar 2016.

Stillbilde fra Breath, 2015, Eva Bakkeslett.

Eva Bakkeslett, Breath (2015), 20:00 min

Åndedrettet er den røde tråden i Eva Bakkesletts videoarbeid Breath. Verket kretser rundt pusten som et fundament for alle levende vesener, en gjennomstrømmende kraft som binder alle organismer sammen i ett, verdensomspennende økosystem. Pusten utforskes i utvidet forstand, gjennom betraktningene til filosofer, aktivister og vitenskapsmenn, og gjennom assosiasjoner og historiske konnotasjoner. I flere av oldtidens kulturer var pust for eksempel ensbetydende med sjel – på gresk, sanskrit og kinesisk kan ordene for pust best oversettes med det norske ånd. Bakkeslett tolker pusten visuelt i et assosiativt og poetisk billedspråk, der sekvensen av bilder ikke følger noen lineær narrativ logikk. Tette bomullsskyer velter ut av en fabrikkpipe, damp siver ut fra huller i bakken i et vulkansk landskap, et knitrende bål forvandler de brennende kvistene til røyk og aske.

Filmen er laget med støtte fra Nordnorsk Filmsenter, Fond for Lyd og Bilde og Billedkunstnernes Vederlagsfond.

Visningssteder

Alstahaug Kunstforening
Balestrand Kunstlag Bodø
Kunstforening Bømlo Kunstlag
Flekkefjord kunstforening
Gol Kunstforening
Holmestrand Kunstforening
Kunstforeningen Verdens Ende
Kunsthall Stavanger
Modum kunstforening
Mosjøen Kunstforening
Neadalen Kunstforening
Nesodden Kunstforening
Oppegård Kunstforening
Sortland Kunstforening
Steinkjer Kunstforening
Toten Kunstforening
Trysil kunstforening
Ulstein Kunstlag
Østensjø Kunstforening