De første kunstforeningene i Norge ble stiftet på 1830-tallet, etter inspirasjon fra kunstforeningene i Tyskland. Det var den norske kunstneren J. C. Dahl som brakte ideen om kunstforeninger med seg hjem til Norge, etter å ha sett oppblomstringen av kunstforeninger i Tyskland. Dahls iver var en avgjørende faktor for opprettelsen av landets første kunstforeninger; Christiania Kunstforening (nå Oslo Kunstforening) i 1836 og Bergens Kunstforening (nå Bergen Kunsthall) i 1838. Til sammenligning ble det første offentlige visningsstedet for kunst, Nasjonalgalleriet, først opprettet i 1842.

I vedtektene til de første norske kunstforeningene het det at de hadde som formål å vekke kjærlighet for billedkunst, og arbeide for å fremme norsk kunst. Medlemmene betalte kontingent, arrangerte utstillinger og medlemslotteri. Kunstforeningene var åpne for alle som ønsket medlemskap.

 

«Å vekke sans og kjærlighet for den bildende kunst, og arbeide til fremme av innenlandsk kunst.»

 

I perioden 1836–1900 ble det etablert kunstforeninger i de fleste gamle og store byene; Trondhjems Kunstforening (1845), Stavanger Kunstforening (1865), Drammen Kunstforening (1867), Arendal Kunstforening (1873), Fredrikstad Kunstforening (1875), Christianssands Kunstforening (1881, nå Kristiansand kunsthall) og Kristiansund Kunstforening (1883).

På begynnelsen av 1900-tallet og frem til krigsutbruddet i 1940 fortsetter denne utviklingen med nye kunstforeninger som Aalesunds Kunstforening (1906), Skiens Kunstforening (1910), Haugesund (1913) og Tromsø Kunstforening (1924). Ofte var kunstnere og borgerskapet i byene sentrale i stiftelsen av kunstforeningene. Utover på 1940–50-tallet blir det også etablert kunstforeninger i mange av de mindre byene. Et unntak er det aller første kunstlaget i bygde-Norge, som ble etablert i Volda allerede i 1937.

På slutten av 1960-tallet ser man starten på det som skal bli en kunstforeningsboom på 1970- og 1980-tallet – i disse to tiårene dukker det stadig opp nye kunstforeninger, de aller fleste av disse på mindre tettsteder i distriktene. Initiativet til disse kom ofte fra lokale kunstnere og andre kunstinteresserte innbyggere. Utover på 1990- og 2000-tallet avtar tilveksten av nye kunstforeninger, men det blir fortsatt etablert nye kunstforeninger i Norge.

Flere kunstforeninger har over tid bygget opp store kunstsamlinger. Enkelte av disse kunstsamlingene utgjorde senere grunnlaget for opprettelsen av regionale kunstmuseer som Sørlandets Kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum, Haugesund Billedgalleri og Stavanger Kunstmuseum.

Det har skjedd mye fra de første kunstforeningene ble etablert på 1830-tallet og frem til våre dager, men hovedmålet for kunstforeningene har hele tiden vært å vise kunst til det kunstinteresserte publikum.

Norske Kunstforeningers Landsforbund ble stiftet i 1934 med 16 kunstforeninger som medlemmer. Landsforbundets hovedmål var å sende utstillinger av høy kvalitet ut på vandring. I de neste årene ble flere utstillinger turnert, blant annet en utstilling med Edvard Munchs grafikk. På grunn av dårlig økonomi opphørte landsforbundet å eksistere i 1949.

Etter flere initiativ utover på 1970-tallet for å få etablert et landsomfattende samarbeidsorgan, ble det opprettet et interrimstyre i 1977 som skulle arbeide for å få stiftet et landsforbund. Dette skjedde i forbindelse med en stor konferanse om kunstformidling. Det første ordinære årsmøtet i organisasjonen ble avholdt 10. november 1978. Man hentet erfaringer fra et omfattende kunstforeningssamarbeid som alt pågikk i Akerhus og Nord-Norge. Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge (nå Se Kunst i Nord-Norge) ble stiftet året før i 1976 med de nordnorske kunstforeningene som medlemmer.

Siden 1978 har Norske Kunstforeninger (tidligere Norske Kunstforeningers Landsforbund) nær doblet sitt medlemstall, og fra å ha startet med frivillig innsats de første årene, har landsforbundet i dag fem ansatte.