Tiago Bom – The Third Thing

Norske Kunstforeningers årlige debutantpris på Høstutstillingen gikk i 2019 til den portugisiske kunstneren Tiago Bom.

I et blåmalt hjørne av utstillingen hadde kunstneren stablet isoporklosser formet som antikke søyler i ulike høyder, som et ruinlandskap fra det gamle Hellas. Publikum kunne la seg omslutte av de blå veggene, sette seg ned på søylene i isolasjonsskum og se på videoverket som bevegde seg fra livet i havet til urbane scener fra en amerikansk by. En mannlig portugisisk stemme leste utdrag fra Platons Staten (ca. 375 fvt.) og Lynn Marguils Symbiotic Planet (1998) over en mystisk musikk.

Det er en god øvelse å se tilbake på gamle måter å relatere til eksistensielle og strukturelle spørsmål på, forteller Bom. Han hadde alltid ønsket å lage et verk med Platons ideer, og da han leste teoriene til Lynn Margulis under et opphold i Magulis hjemby Boston, så han muligheten.

Margulis konsept om autopoeisis (et system som opprettholder seg selv, red.anm) ga mening og skapte en interessant hybridisering med Platons tekst når de ble lagt sammen. Noen ganger klikker ting sammen helt uanstrengt, forteller han.

Selv om både Platon og Margulis tekster kan regnes som politiske, hvor en handler om å organisere en stat og den andre om hvordan alle organismer er koblet sammen, handler det for Bom mer om å stille spørsmål.

– Det har alltid handlet mer om poesi enn politikk for meg.

Debutantprisen resulterte i en egen utstilling hos Sandefjord Kunstforening som åpnet lørdag 8. februar. Her ble República igjen vist, side om side med nye verk og et verk som Bom hadde brukt flere år på men aldri tidligere vist, He who eats his tail (2012-2019).

He who eats his tail var plassert i et mørkt rom, opplyst nærmest teatralsk. I spotlyset roterte en sirkel laget av bein. En påminnelse om det døde, om fossiler, i en mystisk atmosfære som nærmest kunne fremstå som hellig.

Bom forteller at han har stor glede av å lage omgivelser for kunstverkene.

– Det må være på grunn av min utdannelse som skulptør, det katalyserer meg til å tenke i rom, på helheten av opplevelsen først. I det store og det hele, tror jeg det skaper et verk med flere lag. Det ber publikum om å ta seg tid, bli oppslukt og til og med delta litt.

Sandefjord Kunstforening vil gjennom utstillingsåret 2020 sette lys på vekst, forbruk og økologi, og mener Bom passer utmerket inn i denne tematikken.

Blant annet er målet for kunstforeningen et samarbeid med Hvalfangstmuseet i Sandefjord, et museum som både representerer lokal stolthet og historie, og en ikke-bærekraftig bruk av naturressurser. I forberedelsene til utstillingen besøkte- og konverserte Bom med museet sammen med daglig leder for Sandefjord Kunstforening, Kari Berge.

Bom var den tiende mottakeren av Norske Kunstforeningers debutantpris på Høstutstillingen, en pris med det formål å løfte fram og synliggjøre yngre, uetablerte samtidskunstnere i Norge.

Tidligere mottakere er Arild Våge Berge (2018), Anna Christina Lorenzen (2017), Karin Blomgren (2016), Sebastian Makonnen Kjølaas (2015), Heidi Kennedy Skjerve (2014), Susanne Kathlen Mader (2013), Marthe Elise Stramrud (2012), Serhed Waledkhani (2011) og Gunvor Nervold Antonsen (2010).

Valget av Tiago Bom i 2019 ble begrunnet av juryen på følgende måte:

– I ei tid der demokratiet er under angrep, der samfunnet slit med å finne gode løysingar, går vinnaren av årets debutantpris tilbake til start og minner oss om noko heilt sjølvsagt om kor me kjem frå. Verket kritiserer ikkje, men viser oss at sameksistens – symbiose – ikkje er ein ny tanke. Tvert i mot, den er like antikk som Platon og like naturleg som livet på havbotn.

Tiago Bom (f. 1986 i Lisboa, Portugal) bor og arbeider i Oslo. Han har en mastergrad fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har stilt ut flere steder i Europa. I 2013 var han medkurator for den sentralasiatiske paviljongen ved den 55. Veneziabiennalen. I 2020 har Bom et kunstnerisk gjesteopphold på Institutt for naturviten-skapelige helsefag ved OsloMet.

Utstillingen mottok prosjektstøtte av Norske Kunstforeninger.