Tekst av Anne Marit Lunde og Sten Nilsen

Damien Ajavon (f. 1990) ble tildelt Norske Kunstforeningers debutantpris under Høstutstillingen 2023 for verket PROTECTION OF RELICS (Black Craft Matter). Ajavons kunstnerkap kan betraktes som en transkulturell og tekstil historiefortelling, hvor ulike håndverkstradisjoner, afropeiske opphav og identitet som skeiv smelter sammen til estetiske og samtidige uttrykk.
Tekstilverket, (en jacquard-vev, red.anm.) i bomull, er en del av en serie tekstiler og basert på fotografier av Dev Dhunsi. Motivet viser et norsk vinterlandskap. Her har kunstneren iscenesatt seg selv ikledd historiske, norske kvinneklær i arbeid foran en selvbygget, Majak vevstol (tradisjonell vestafrikansk vevstol, red.anm.).
Om tekstilarbeidet sier juryen «Med verket PROTECTION OF RELICS» (Black Craft Matter) blir vi som betraktere tatt med inn i et visuelt univers som aktualiserer og berører strukturer knyttet til identitet, representasjon og den kulturarven vi bærer med oss. Kunstneren skaper nye fortellinger gjennom sin jacquard-vev og vi inviteres inn i samtalen».
– Dette arbeidet hyller min «afropeiske» identitet og drar identitetspolitikk inn i kunsthåndverket, sier Ajavon.

Nomadetilværelsen og den afropeiske fortellingen
Damien Ajavon ble født i et afrikansk miljø i Paris og har røtter fra Senegal og Togo. Ajavon forteller om oppveksten med en mor som var opptatt av å fremheve søskenflokkens afrikanske opprinnelse – og deretter den franske. Det var viktig åkunne tilegne seg kunnskap om språket, landene og mattradisjoner.
– Jeg navigerte mellom den afrikanske og franske kulturen, forteller Ajavon.
Kunstnerens første møte med mote og tekstiler startet med jobben i en butikk som solgte luksusprodukter. Her observerte Ajavon hvordan den kreative lederen utforsket en rekke ulike tekstiler, brente og kuttet skinn, klippet opp og mikset denim, blandet, farget og eksperimenterte med lagdeling av stoffer.
– Jeg husker at jeg syntes det var spennende berøre stoffene, og at følelsen jeg fikk av å ta på dem var spesiell. For meg er det å berøre et stoff en helt egen og følsom opplevelse. Interessen for tekstil og kunsthåndverk skulle føre kunstneren på reiser ut i Europa og Nord-Amerika og en slags nomadetilværelse for å lære mer.
– Det sterkeste minnet jeg har knyttet til stoffer og tekstiler, er da jeg forlot barndomshjemmet mitt for første gang. Moren min ga meg et stykke fra en Manjak-klut som min bestemor hadde gitt henne da hun forlot foreldrenes hus.Tekstilet er ment å beskytte deg imot alle farer. Det var her min interesse for begrepet «beskyttelse» startet.
I Italia tilegnet Ajavon seg ferdigheter om veving, kashmir- farging og fjærarbeid, mens et fire år langt opphold i Quebec, Canada bidro til kunnskap om filting, Majak-veving, strikking, broderi, farging og søm.
Under Bachelorprosjektet jobbet Damien Ajavon med å skape sitt eget kunstuttrykk og begynte å utforske tekstiler som medium og den rike, mangfoldige og kulturelle betydningen tekstilene har i Vest-Afrika.
– Jeg begynte å utforske og eksperimentere med forskjellige vevteknikker og tilføre vestafrikanske symboler og mønstre i arbeidene mine, sier kunstneren.

Debutantprisvinneren betrakter verkene som en feiring av den vestafrikanske arven og en måte å komme i kontakt med, og hente inspirasjon fra kulturen og røttene sine på, samtidig som verkene betegnes som en kunstnerisk reise i å oppdage seg selv.
– Som «afropeisk» kunstner henter jeg naturlig nok inspirasjon fra kulturen min og røttene mine.
Arbeidene mine reflekterer min identitet. Dessuten er det er viktig for meg å dele mitt kulturelle ståsted med resten av verden.

Arbeidene består ofte av kombinasjoner av teknikker som vev og strikking, men også andre materialer og objekter som kunstneren har funnet, blir en del av arbeidene. Det kan være farger og mønster for å utforske ulike temaer, eller det å gjenbruke materialer og å skape tredimensjonale effekter på todimensjonale flater.
– Jeg elsker ideen om at vev ikke bare handler om å lage flate firkanter, men også kan være en opplevelse av volum og tekstur, arbeider som kan settes pris på både visuelt og taktilt. Jeg er spesielt tiltrukket av varme farger og liker å utforske hvordan ulike fargekombinasjoner kan formidle fortellinger og følelser, forteller Ajavon.

Transkulturelle historier
Vi prater om årets høstutstilling og det monumentale tekstil- arbeidet PROTECTION OF RELICS (Black Craft Matter). I arbeidet bruker Ajavon sin afrikanske og vestlige opprinnelse til å fortelle historier om identitet, skeivhet, representasjon, opprinnelse og kulturarv.

– Med dette arbeidet hyller jeg min afropeiske identitet og reflekterer over tidens flyt og drar identitetspolitikk inn i håndverket. Vevstolen er bygget på Søndre Green gård i 2023 (sted for kunstneropphold, beliggende i Krødsherad, i regi av Norske Tekstilkunstnere, red.anm.) hvor jeg startet en ny reise etter å ha bodd i Oslo. Ønsket var å finne en forbindelse til min kunstneriske praksis og det landet jeg bor i.
– Ved hjelp av Janis (Janis Jeffries, kunstner og professor red.anm.) bestemte vi oss for å bruke veden som befant seg på gården. Treverket hadde allerede en historie og kunne dessuten fungere som gjenbruksmateriale. Som nomade liker jeg tanken på å finne en vevstol med historie. På denne måten bygde og sammenstilte jeg en hundreårig senegalesisk-norsk historie. Selve vevstolen er en gave fra min læremester, Assane, som lærte meg Manjak-veving i Saint-Louis. Strukturen på veven er norsk.

Debutantprisvinneren forteller at arbeidet også er en hyllest til stammoren Ndate Yalla, som fikk tatt et foto av seg fra det landet hun kom fra. Hensikten var også å kunne vise henne det landet hvor Ajavon befinner seg og det vakre landskapet rundt Søndre Green. Ved å ikle seg en vinterbunad brukt av kvinner i Norge på 1900-tallet, ønsker kunstneren å hedre det norske og å kunne belyse forbindelsen mellom nasjon og kjønn: Tradisjonelle kvinneklær skapt av kvinnelige vevere på samme tid som Ajavons stammor Ndate Yalla virket i. Ved å ta i bruk disse klærne knytter kunstneren den norske og den afrikanske identiteten og ulike håndverks- tradisjoner sammen.
– Jeg fremstiller meg selv som en håndverker, samtidig som jeg utfordrer stereotypien om at veving er en ikke- kvinnedominert aktivitet i Vest-Afrika. Man kan også si at jeg hevder min rett og min plass innen det norske kunst- håndverksmiljøet. Til syvende og sist vil jeg at arbeidet mitt skal inspirere betrakteren til å stille spørsmål rundt en oppfatning av håndverk og identitet. Jeg vil at betrakteren skal oppdage at håndverket er et kraftfullt, selvstendig uttrykk og et fellesskapsbyggende verktøy. Samtidig ønsker jeg at betrakteren skal kunne se at det er mulig å omfavne flere kulturelle identiteter samtidig.
I tiden fremover ønsker Ajavon å videreutvikle billedspråket, samtidig å kunne ta sikte på å bli en enda dyktigere håndverker. Kunstneren ble uteksaminert fra Kunsthøg- skolen i Oslo i mai og har planer om residensopphold og utstillinger i Norge, Europa og Afrika.
– Jeg planlegger også en reise til Sør-Amerika for å utforske flere tekstiler og få inspirasjon. Utover dette, ønsker jeg å produsere flere arbeider og jobbe mer med fellesskapsbaserte håndverksprosjekter, sier Damien Ajavon.

 

Damien Ajavon (f. 1990) er en ikke-binær tekstilkunstner født i Paris og med røtter i Senegal og Togo. Ajavon har base i Oslo og ble nylig uteksaminert fra Kunsthøgskolen i Oslo. Damien Ajavon har deltatt i en rekke gruppeutstillinger i Nord-Amerika, Europa og Afrika: I 2022 deltok kunstneren blant annet på Révélations International Biennial of Crafts and Creation (Paris) og viste arbeider ved Galerie Atiss Dakar (Senegal) i forbindelse med Dak’Art Bienniale of Contemporary Art. Ajavons arbeider er blant annet innkjøpt av Oslo kommune.

PROTECTION DES RELIQUES (Black Craft Matter) MANJAK (2023). Jacquard laget i bomull med treramme. Foto: Damien Ajavon

Ode til NDATE YALLA (2022) Dette arbeidet er dedikert til min stammor: «Ndate Yalla». Hun var den siste dronningen av «Wallo», en liten landsby nær Saint-Louis. Hun var en helt og en feminist som beskyttet sitt folk mot kolonisatorene (franske og mauriske krigere). Dette selvportrettet representerer meg som min stammor «Ndate Yalla» i et imaginært rom hvor jeg snakker til henne. På dette bildet gir jeg henne en samling av vesker og sokker som jeg har laget med strikkemaskinen min. Intensjonen med dette arbeidet er beskyttelse og kjærlighet til min egen historie. Digital jacquardstrikk i ull og elastan. Foto: Dunlop Gallery

Manjak de la Sodida. Manjak-vev i bomull utstilt på Kode, Bergen (Queer
Gaze II). Foto: Dag Fosse

PROTECTION DES RELIQUES (Black Craft Matter) MANJAK (2022). Manjak-vev, seks meter lang, med håndfarget bommullsrenning. Innslag i bomull og lurex og trappetrinn i tre. Foto: Damien Ajavon

Bomulls- og tauveving ved bruk av Taquete-teknikken, (2020). Foto: Alignments

Fluvius (2019). Hamp, bomull, lin-veving med spansk blondeteknikk, Foto: Bianca Maidana

PROTECTION DES RELIQUES (Black Craft Matter) MANJAK (2022). Manjak-vev på 6 meter. Manjak-veving med håndfarget bomulls- renning, innslaget er i bomull og lurex, trappetrinn av tre.

Chemin vers la sodida, håndlagde tau med bomull og polyester, vev med spansk blondeteknikk. Datering ukjent. Foto: Ines Manai

Illustrasjon av min stammor laget i jacquard-vev ved bruk av brosjéteknikken, bomull og ull, (2020). Foto: Damien Ajavon

PROTECTION DES RELIQUES (Black Craft Matter) MANJAK (2022). Manjak-vev, 6 meter lang med håndfarget bomullsrenning, innslag i bomull og lurex. Foto: Damien Ajavon