Forbindelser – Tre forlatte husmannsplasser

Gjennom å relatere kunst til tre husmannsplasser, som er i ulike stadier av en forvitringsprosess, ønsker Toten Kunstforening å synliggjøre steder og historier som i dag ikke har samfunnets fokus. Kunstforeningen vil undersøke hva som skjer når man gjennom kunst setter fokus på plasser som har stått forlatt over lengre tid, og som er i ferd med å forvitre. Hvilke tema, fagkunnskap og historier trer fram i kunstnernes og publikums møte med de forlatte husmannsplassene og den kunstneriske prosessen?

Toten Kunstforening har engasjert billedkunstner Caroline Ho-Bich-Tuyen Dang, komponist og musiker Kjell Samkopf, danser Katharina Skår Henriksen og kunstner og forfatter Tone Gellein til prosjektet. Det består av tre individuelle stedsspesifikke kunstneriske produksjoner og et oppsummerende tekstobjekt. Prosjektet gjennomføres og formidles gjennom perioden fra mai til november 2017. Det omfatter også flere foredrag og kunstnersamtaler.

Toten Kunstforening har flere samarbeidspartnere i prosjektet. Det er kommunene Vestre Toten og Søndre Land, samt Fyrverkeriet Bibliotek i Vestre Toten, Folkeakademiet Toten, Mjøsmuseet og Toten Historielag. Prosjektet er foreløpig støttet av Det Norske Komponistfond, Norske Kunstforeninger, Fond for Lyd og Bilde, Oppland Fylkeskommune og Vestre Toten kommune.

Allerede er det gjennomført en kunstnersamtale i mars 2017, med billedkunstner Caroline Ho-Bich-Tuyen Dang og komponist Kjell Samkopf. Det var godt oppmøte fra et meget lydhørt publikum, der de to kunstnerne presenterte tidligere arbeider og sine tanker om produksjonen. Hovedprosjektet vil være fire performance-arbeider som skjer på to forskjellige steder, på våren og høsten i år, samt urfremføring av verket Lyden av fraflyttede hus av Kjell Samkopf.

Den 27. og 28. mai vises det to stedsspesifikke performance-arbeider ved husmannsplassene Drager i Vestre Toten og Pinslund i Østre Toten. De utføres av billedkunstner Caroline Ho-Bich-Tuyen Dang, i samarbeid med danser Katarina Skår Henriksen og komponist Kjell Samkopf. På høsten vil det vises to nye performancer som er relatert til de to første. Caroline Ho-Bich-Tuyen Dangs arbeider vil bestå av objekter, lys, lyd, bevegelse og video. Arbeidene tematiserer naturlige sykluser som fødsel og død, naturens oppvåkning og innsovning. Arbeidene vil være beslektet, men ulike. Framføring skjer på ulike tider på døgnet; en helg på våren og en helg på høsten i 2017. Objektene vil bli stående i tiden mellom visningene og skape en forbindelse mellom hendelsene. I forkant vil publikum samles til en introduksjon og så føres i stillhet til plassene.

I oktober blir det CD-lansering og urfremføring av Lyden av fraflyttede hus, et elektroakustisk verk med en varighet på vel en time, av komponist Kjell Samkopf, på husmannsplassen Vesterhagen i Østre Toten. Det blir en oppsummerende kunstnersamtale med kunstnerpresentasjon av billedkunstner Caroline Ho-Bich-Tuyen Dang og komponist Kjell Samkopf.

Tone Gellein bidrar med en kunstnersamtale og to tekstobjekter, der temaet er «Notater om forvitring og glemte historier.» Papir er hovedmateriale i hennes tekstobjekter. Hun er opptatt av at formen utfordrer bevisstheten om hvordan tekst og historier presenteres, leses, erfares og oppfattes. Tekstobjektene vil henge fritt i rommet, og de består av tekstfragmenter og notater basert på innsamlet materiale. De plasserer de innsamlede historiene i en fysisk og tematisk forbindelse til kunstprosjektet. Dokumentasjonen skjer i form av foto, film og tekster, samt skisser og intervjuer. Gelleins arbeider presenteres i en turnerende utstilling i etterkant av de stedsspesifikke arbeidene, i november 2017 og i 2018.

Ut over høsten vil det gjennomføres flere foredrag, blant annet om bygningsvern, levekår og stedshistorie med mer, både ved biblioteket og på den tidligere amtmannsgården Stenberg i Vestre Toten.

I november skal tekstobjektet lanseres, sammen med dokumentasjon og en lyttestasjon på bibliotekene i området. Dette er en dokumentasjon av prosjektet som vil turnere på bibliotekene i distriktet.

Lyttestasjonen vil bestå av en stol der publikum kan sitte godt og lytte til en CD-avspilling på høretelefoner av Kjell Samkopfs bestillingsverk Lyden av fraflyttete hus.

Gjennom alle delprosjektene er målsettingen at formidlingen vil nå et bredere publikum ut over de som aktivt oppsøker performancene på de utvalgte husmannsplassene. Det vil også utvide hele produksjonens tidsrom og nå ut til langt flere.

Kjell Samkopf uttaler: «Alt vi retter oppmerksomheten mot, forandrer karakter».

– Det opplever jeg som en viktig innfallsvinkel til hele prosjektet, sier kurator for FORBINDELSER og leder i Toten Kunstforening, billedkunstner Beate Juell. Da hun påtok seg vervet i 2016 var det med forutsetningen om å satse på annen form for drift i foreningen enn tidligere. Hun ønsket at foreningen skulle tenke nytt rundt hvor, hvorfor og hvordan kunst presenteres. Gjennom drøftingene i styret kom det fram flere mulige steder og tema. I disse diskusjonene kom husmannsplassene opp, forteller Beate.

Det er svært få opprinnelige husmannsplasser igjen i regionen, og deres historier har av ulike grunner blitt tause historier. Kulturhistorien i området er godt synlig gjennom de store gårdsbrukene som preger landskapet, i kontrast til at størstedelen av befolkningen i dag har sine røtter nettopp fra en husmannsplass.

– Et av målene med dette prosjektet er at det skal føre til at flere mennesker blir involverte, får oppleve, blir nysgjerrige og får økt forståelse for kunstproduksjoner utenfor de tradisjonelle gallerirommene. Gjennom å ta tak i et tema som folk har tilhørighet til, håper vi å kunne trekke folk via temaet og inn i kunsten. Slik kan temaet tjene kunsten, og kunsten tjene temaet, sier hun.

Da de skulle velge kunstnere, var det en viktig forutsetning at kunstnere skulle jobbe på plassens premisser.

– De kunstnerne vi har valgt, arbeider med betrakterens sanser og årvåkenhet på en stille og lavmælt måte som gjør noe med vår oppmerksomhet til plassene. De har en annen innfallsvinkel enn naboene har, eller konservatoren, historikeren og andre med interesse i stedene, sier Beate Juell.

Beate forteller at Forbindelser er et pilotprosjekt for kunstforeningen.

– Vi har spurt oss om hva vi vil med å vise kunst? Og om hvilke typer kunstproduksjoner mangler vi i området? Hun mener gjennomføringen av dette prosjektet kanskje kan føre til at et større spekter av kunst kan presenteres for et bredere publikum på Toten. I de store byene har man rikelig av ulike tilbud, og Beate Juell mener det er viktig også for mindre lokalsamfunn å ha et slikt mangfold.

For Toten Kunstforening, som er en liten kunstforening med 60 medlemmer, er Forbindelser en stor satsing. De har stor tro på at dette også vil gi et godt fotfeste for senere prosjekter.

– Vi har flere spennende, mulige prosjekter som oppfølging av dette. Vi tror det også vil gi liv til foreningen, og at det kan føre til en god utvikling for foreningen og gi viktige kulturelle bidrag til området, avslutter Beate Juell.

Komponist og musiker Kjell Samkopf er opptatt av møtet mellom mennesket og naturen, og av gråsonen mellom kultur og natur.

Under Artist Talk i mars utdypet han sitt forhold til dette og til hvordan han arbeider med det som bakteppe i møtet med husmannsplassene på Toten. De tre stedene er i ulike stadier av forfall. De har oppstått fra natur, blitt til kultur for en periode, for nå å bli tatt tilbake av naturen. Hans kunstneriske metode er å fange lyden av dette, gjennom opptak. Plassene har, slik de framstår i dag, fortsatt et lydlig potensial. Kjell er komponist, musiker og pedagog, og hans instrument er slagverk. For ham er klang viktigst, og klang framfor struktur. Under Artist Talk ga han og billedkunstner Caroline Ho-Bich-Tuyen Dang et innblikk i noen av deres tidligere arbeider og de tankene de har i arbeidet med Forbindelser – tre forlatte husmannsplasser.

Caroline Ho-Bich-Tuyen Dang er blant annet opptatt av tid, og i dette prosjektet av tid som har gått, tid som er nå, og tiden som kommer. Hun ga et genuint innblikk i en sårbar prosess, der veien frem mot et produkt er å være åpen for endringer underveis, være på søken, og der en viktig del av arbeidet nettopp er det å ikke vite. Hun viste skisser fra ideer hun jobbet med, der vi fikk innblikk i fragmenter av tanker og ideer sammen med tidligere arbeid. Hennes arbeidsmåte gjør at hun ikke hadde konkrete utkast å vise fram, men skapte en forventning til performancene som skal gjennomføres i mai.

Kjell Samkopf jobber mer konkret, på grunn av sin uttrykksform. Han ga blant annet en smakebit fra et LandArt-prosjekt i 1993 som han deltok i, og som resulterte i verket og CD-en Mårådalen Walk. Dette verket er basert på opptak av skritt, på forskjellig underlag, og han benyttet det til å introdusere lytting for de frammøtte.

– Å lytte aktivt krever en anstrengelse. Aktiv lytting påvirker hele kroppen. Hvis du vil lytte oppmerksomt, må du sitte stille, du må slutte å snakke, du må slutte å tygge eller spise, og i enkelte tilfeller velger vi også å holde pusten for et øyeblikk. Å lytte aktivt krever noe av oss, og i denne anstrengelsen ligger det en mulighet for utvikling og transformasjon.

Oppmerksomhet kan oppøves. Det er imidlertid noe vi ikke har, men noe vi blir gitt når – og i den grad – vi trenger det. Vår oppmerksomhet blir aktivert fra utsiden, vi er kun i en viss grad i stand til å aktivere og kontrollere vår egen oppmerksomhet, fortalte Kjell Samkopf, og han la til at dette gjør at vi i så stor grad liker at oppmerksomheten blir «fanget» av andre. I språket snakker vi om å bli trollbundet.

Gjennom sine lydeksempler viste han publikum hvordan han arbeider med perspektiv, utsnitt og presentasjon, og at hans arbeider har mange likhetstrekk med foto. Derfor kaller han arbeidene sine for sonografi.

Samkopf viste til at lydkunst gir oss en anledning til å utvikle vår evne til å lytte, på samme måte som billedkunst gir oss anledning til å utvikle vår evne til å se. Når vi lytter, kan vi skifte mellom å lytte på forgrunn eller bakgrunn, vi kan lytte til helheten eller en spesiell del av lydbildet. For de fleste mennesker er lytting en vanestyrt, passiv handling, noe vi mekanisk gjør som en respons på ytre stimuli. Å lytte er imidlertid en ferdighet som kan utvikles til en aktiv handling. Kjell Samkopf er videre opptatt av hvordan det å lytte vanskeliggjøres av distraksjoner:

– Når vi lytter, kan vi ikke unngå å bli forstyrret av assosiasjoner, og når vi hører et lydbilde, kan vi bli bevisst at «dette ligner på noe jeg har hørt før», og straks vi sier dette til oss selv, slutter vi å lytte, og begynner i stedet å sammenligne med tidligere erfaringer. Vi trekkes ufrivillig bort fra nuet, sa han.

I arbeidet med Forbindelser la Kjell Samkopf vekt på at han er en gjest i husene på husmannsplassene og prøver å vise respekt. Derfor var han opptatt av at hans verk skal vise lyden av ærbødighet og lyden av varsomhet. Derfor prøver han å la tingene snakke, og samtidig holde seg selv i bakgrunnen.

– Lyd er bevegelse. Når noe beveger seg, så lager det lyd, sa han.

For de frammøtte presenterte han et «work in progress», der han spilte av Lyden av en vegg. Dette var opptak fra husmannsplassen Pinslund i Østre Toten. Her hadde han satt panelbordene i bevegelse, ved å tromme lett på panelene. Publikum fikk lytte til hvordan de ga forskjellig romklang og resonans, støy og samvirkning med panelene ved siden av.

De fikk også lytte til opptak gjort av en rusten spiker, som ga forskjellig lyd etter hvor langt inn spikeren var slått inn i veggen.

– Det er han som har spikret opp bordene som vi hører, fortalte Kjell Samkopf, til et meget lyttende publikum.

– Jeg har nok et lyttende øye, avsluttet han.