I august åpnet utstillingen Festningen på Kongsvinger festning, i regi av Kongsvinger Kunstforening. Festningens kasematter tas i bruk som utstillingsrom av kunstnerne Per Christian Brown, Helene Sommer, H. C. Gilje, Maja Nilsen, Anders Smedbye, Serina Erfjord og Ina Åsheim.
Kasemattene er dunkle, grotteaktige dekningsrom, ordet kommer fra italienske casa som betyr hus og matta som betyr murt hvelving. De syv kunstnerne har gått i dialog med rommene og stedet. Utstillingen Festningen er den første i en trilogi med stedsspesifikke utstillingen, i 2020 kommer Elven og i 2021 Skogen. Kunstforeningen har engasjert Helga Marie Nordby som kurator for alle tre utstillingene, forteller Benedikte Jansen, som siden 2018 har vært styreleder i Kongsvinger Kunstforening.
Hvordan har prosessen vært fra idé, utvikling frem til at Kongsvinger Kunstforening nå arrangerer prosjektet Festningen?
Utstillingstrilogien er egentlig en del av en overordnet plan, der vi jobber for at Kongsvinger festning og det store arsenalet fra 1737 skal bli et visningssted for kunst, og at hele festningen skal fremstå som en kulturfestning. Festningsforvaltningen døpte Kongsvinger festning «Kulturfestningen i grenseland» for noen år siden, og det er en ønsket politikk fra Forsvarsbyggs side å «skape nytt liv på historisk grunn». Det overordnede prosjektet som vi kaller «Kunstarsenalet», har som mål å bygge opp dette visningsstedet – sten på sten. Arsenalbygget skal være et flerbruks-/kulturhus, og i sommerhalvåret er planen å ha flotte utstillinger i regi av Kongsvinger Kunstforening som kan vises der. Uteområdene og annen bygningsmasse er også ypperlige for å vise kunst, og det kommer vi til å ha fokus på i Festningen. Vi har valgt å åpne opp murene ved å invitere publikum inn i rom, kriker og kroker på hele festningen.
Idéen til utstillingstrilogien er rett og slett av vi ville fylle konseptet «Kunstarsenalet» med innhold før vi har et bygg stående klart. Vi velger å legge de tre utstillingene Festningen, Elven og Skogen til ute- og inneområder i tilknytningen til festningen og nærområdet.
Kongsvinger Kunstforening har vært en pådriver for gjennomføring, men dere har også samarbeidet med andre aktører?
Vi hadde selvsagt ikke klart dette uten midler fra Kulturrådet, og ordningen med gjesteoppholdsstøtte. Det at vi kunne hente inn fagfolk, i dette tilfellet kurator Helga-Marie Nordby, har vært helt avgjørende for gjennomføringsevnen. Festningsforvalter Jonny Fjeld har vært imøtekommende og lagt til rette for mye, og er alltid åpen for å fylle festningen med kulturarrangementer. Kommunen er positive støttespillere, vi har fått støtte derfra også, og det er godt å vite at de har tillit til virksomheten vår. Anno Museum, som ligger i umiddelbar nærhet til festningen, og som for øvrig er forvalter av Aamodtgården der vi har galleriet vårt, er alltid gode støttespiller og et sted vi kan søke råd og utveksle idéer med.
Er det flere bidragsytere i prosjektet?
Vi har som sagt fått midler til gjestekurator, men også prosjektstøtte fra Kulturrådet. Vi har fått støtte av kommune og fylke, og kunstnerne har fått støtte fra sine respektive organisasjoner hvor de søker midler. Organisasjonen Byen Vår, som jobber for ulike arrangementer i Kongsvinger, bidrar med en del av det praktiske, og vi har også fått noe midler fra Folkeakademiet. Dette er overhodet ikke noe overskuddsprosjekt, og vi kan trygt si vi går i null. Det er masse frivilligarbeid fra kunstforeningens side som må til.
Det er ikke bare ett prosjekt, men hele tre prosjekter hvert år frem til 2021. Det høres krevende ut. Må dere også søke flere midler underveis?
Ja, det må vi absolutt. Vi håper at vi etter den første utstillingen også får bevist at vi kan få til noe bra, slik at vi kan få midler fra enda flere steder de neste årene.
Men at det er krevende, det stemmer. Vi skulle gjerne hatt en person ansatt i en stilling hos oss, siden alt det vi setter i gang tar tid, energi og krefter å gjennomføre. Det er selvsagt kjempegøy, men på sikt er det nok ikke bærekraftig. Det som ofte skjer er at styremedlemmene sitter i korte perioder på to år, man føler man ikke har tid til å holde på så mye som det kreves, og dermed forsvinner den kontinuiteten som er viktig å ha for en kunstforening. Vi ønsker å ha en solid profil og ikke bli retningsløs i programmering av utstillinger og annet innhold, og da er det en forutsetning med et stabilt styre. Jeg tror vi kan få et stabilt styre og inspirerte styremedlemmer ved å opprette en daglig lederstilling, kanskje en deltidsstilling holder til å begynne med, og ved å sørge for honorar for nøkkelfunksjoner som kasserer, grafisk designer og styreleder. For å få til dette kommer vi til å søke om midler hos kommune og fylkeskommune i løpet av årene som kommer.
Kunstforeningen jobber på frivillig basis, er det mange som deltar i forberedelsene og gjennomføringen av disse tre prosjektene?
Ja, hele styret er i sving. Vi er et arbeidende styre, og har styremøter hver måned. Det blir antageligvis hyppigere når utstillingen nærmer seg. I tillegg organiserer vi et opplæringsprogram for kunstguider sammen med den lokale videregående skolen her, Sentrum vgs., avdeling for kunst, design og arkitektur. Vi velger ut seks elever som skal få en kunstguidejobb, med opplæring fra en profesjonell formidler. Elevene skal gjennomføre omvisninger i utstillingen, de kastes rett ut i det, og etter kurset de får i løpet av høsten, kobles de også opp som omvisere for kunsten på den nye ungdomsskolen. Den ble ferdigstilt høsten 2019. Her er det kommunen som er oppdragsgiver og ønsket et slikt samarbeid – noe vi synes er flott at vi kan få til. Mer samarbeid gir flere muligheter. Det gjør også noe med miljøet i en liten by som Kongsvinger at vi som er i kulturfeltet kjenner hverandre og hverandres prosjekter.