Høsten 2021 og våren 2022 vises fem av Høstutstillingens filmverk hos kunstforeninger i hele landet. NorskeKunstforeninger samarbeider med Høstutstillingen om å gjøre utstillingen tilregnelig der folk bor.

Samarbeidet med kunstforeningene bidrar til at Høstutstillingen blir en nasjonal utstilling, ikke bare for kunstnerne som deltar, men også for publikum som kan se kunsten der de bor. Norske Kunstforeninger og Høstutstillingen har samarbeidet om utstillingsturnéen med filmverk siden 2013.

Filmprogrammet 2021 består av:
Anni Tiainen og Teresia Fant, Glitre som gull, smelte som snø, 08:02 min
Anne-Liis Kogan, Kantina, Historien, Naturen, Geografien, 10:58 min
Marcus Reistad, Dypvannsfisk, 08:38 min
Yohannes Mulat Mekonnen, What The Wise Awakens To, 04:50 min
Victoria Lopez, 11 TIL 17, 05:45 min

Filmprogrammet vises i følgende kunstforeninger:
Asker Kunstforening
Grimstad Kunstforening
Hvaler Kunstforening
Mosjøen Kunstforening
Neadalen Kunstforening
Odda Kunstforening
Osterøy Kunstlag
Sande Kunstforening
Steinkjer Kunstforening
Tingvoll Kunstlag
Trondhjems Kunstforening 
Volda og Ørsta Kunstlag 
Voss Kunstlag
Gloppen Kunstlag

Filmene
Filmprogrammet har en totallengde på ca 40 min. I år er følgende verk og kunstnere valgt ut til å delta i programmet. 

Glitre som gull, smelte som snø

Glitre som gull, smelte som snø er en poetisk beskrivelse om minner, tid og livet. Filmskaperne har intervjuet lokalbefolkning i Enare, nord i Finland. Området har hatt bosetning i flere tusen år, men nå bor det bare 7000 mennesker i kommunen. Gjennom filmen får publikum blant annet besøke et lite bibliotek på fjellet, som lokale gullgravere bruker, 30 km fra nærmeste vei. Bøkene fungerer som minner fra mennesker, selv om det er langt til nærmeste tettsted. Gjennom landskapsbildene viser filmskaperne hvor lite, men likevel av stor betydning, mennesket og biblioteket er i det nordfinske landskapet.

Anni Tiainen og Teresia Fant
Anni Tiainen (f. 1982 i Finland) bor og arbeider i Oslo. Hun har en bachelorgrad fra Den norske filmskolen på Lillehammer og en mastergrad fra Kunsthøgskolen i Oslo, med utveksling til filmlinjen ved Aalto-universitetet (Finland). Tiainen har tidligere vist arbeider på kulturarrangementet «Winter Solstice» ved Vandaler forening (Oslo), Østlandsutstillingen ved Galleri BOA (Oslo) og AUTOCENTER (Berlin). De siste årene har hun vært klipper på en rekke fiksjons- og dokumentarfilmer, blant annet Fanny Ovesens film She-Pack som mottok Amandaprisen for beste kortfilm i 2019.

Teresia Fant (f. 1992 i Finland) bor og arbeider i Oslo. Hun har sin utdannelse i kreativ dokumentarregi fra Den norske filmskolen på Lillehammer. Fant har deltatt på en rekke filmfestivaler de seneste årene, som Budapest International Documentary Festival (Ungarn), Sarajevo Film Festival (Bosnia-Hercegovina), Göteborg Film Festival (Sverige) og Ji.hlava International Documentary Film Festival (Tsjekkia).

Kantina, Historien, Naturen, Geografien

I filmen Kantina, Historien, Naturen, Geografien møter vi en opptaksklasse ved Hersleb skole i Oslo. Gjennom samtaler og kunstneriske utprøvinger, gir filmen oss innblikk i elevenes bakgrunn og hverdag, samt skolens arkitektur og store veggmalerier – permanente verk på skolen. Med filmen ønsker Kogan å undersøke hvordan det norske utdanningssystemet former ungdommen, og hvordan de får brukt sitt potensiale i det mikrokosmos de befinner seg i.

Maleriene spiller en viktig rolle i filmen, og ble utført i 1927 av tre av datidens største norske malere: Historien av Alf Rolfsen, Naturen av Per Krohg og Geografien av Axel Revold. Maleriene er malt direkte på veggen i fresketeknikk, noe som innebærer at de ble malt på fersk kalkpuss. Verkene ble bestilt med pedagogisk formål, men også som utsmykning og offentlig kunst. Filmen er produsert i samarbeid med Tenthaus Oslo og lærere og elever ved Hersleb skole.

Anne-Liis Kogan
Anne-Liis Kogan (f. 1984 i Estland) bor og arbeider i Oslo. Hun har en bachelorgrad fra Kunstakademiet i Bergen og en mastergrad fra Konstfack i Stockholm. Kogan deltok nylig på Østlandsutstillingen og har tidligere stilt ut ved blant annet Galleri BOA (Oslo), Hamar Performancefestival og Tenthaus (Oslo). I forbindelse med Estlands 100-årsjubileum fremførte hun en performance på Valga togstasjon (Estland).

Dypvannsfisk

Dypvannsfisk er en historie om en eldre kvinne som bor på samme gård som sin fraskilte mann. De bor i to forskjellige hus og deler postkasse, men snakker ikke med hverandre. Kvinnen forteller om deres tid sammen og sin nå stille tilværelse. Fortellerens personlige historie kretser rundt tid, kjønnsroller, fravær og tilstedeværelse i nære relasjoner.

Marcus Reistad
Marcus Reistad (f. 1991 på Gjøvik) er basert i Oslo og Göteborg. Han har studert ved Oslo Fotokunstskole, og tar nå en bachelorgrad ved HDK-Valand – Högskolan för konst och design. Reistad har tidligere vist arbeider ved blant annet Sørlandsutstillingen, ved Arendal Kunstforening og Skien Kunstforening, samt Göteborgs Litteraturhus og CYAN Galleri (Oslo). I 2020 var han mottaker av Sørlandsutstillingsprisen.

What The Wise Awakens To

What The Wise Awakens To er en animasjonsfilm basert på håndmalte bilder. Narrativet er basert på Platons hulelignelse, en av Platons mest kjente metaforer, som er gjengitt i Staten, hans lengste og mest innflytelsesrike dialog. Hulelignelsen illustrerer Platons idélære ved å vise at det som menneskene oppfatter som virkelighet, kun er en liten del av det store bildet, og hvor vanskelig det er å komme frem til sannhet.

Platons hulelignelse er en arketypisk historie, og har mange likheter med andre myter og historier med samme tematikk, som i historien om livet til Buddhaen fra øst, født som Siddharta Gautama. Begge historiene begynner i lignende settinger: både i Platons hule og i Buddhaens ungdom blir verdenssyn forsiktig konstruert. Protagonisten i Platons historie bodde i en hule, der han levde med ryggen mot det virkelige liv og erfarte verden gjennom skygger. Buddhaen levde også en beskyttet tilværelse som ung, kuratert og kontrollert av hans far, men fikk senere øynene opp for sin omverden som var preget av alderdom, sult, sykdom og død. De to historiene skiller seg i spørsmålet om hvilket verdensbilde de har; hva deres hovedperson våkner til. I Platons hulelignelse vil protagonisten forlate hulen for å våkne til prakten av den virkelige verden, radikalt forbedret. Buddha våkner til verdens lidelse. Det er nettopp her kjernespørsmålet i Mekonnens film ligger: hva den som vet våkner til.

Yohannes Mulat Mekonnen, What The Wise Awakens To, 04:50 min
Yohannes Mulat Mekonnen (f. 1992 i Etiopia) er oppvokst i Addis Ababa og nå bosatt i Oslo. Han har bachelorgrad fra Ale School Of Fine Arts And Design (Addis Ababa) og mastergrad Kunstakademiet i Tromsø. Mekonnen har tidligere vist arbeider ved Small Projects (Tromsø), Tromsø Kunstforening, Galleri Snerk (Tromsø) og Academy Gallery Ale (Addis Ababa).

11 TIL 17

11 TIL 17 tematiserer ensomheten og utryggheten man kan bære med seg i livet, om man opplever overgrep som barn. Filmen tar utgangspunkt i kunstnerens egne dagboknotater, og omhandler de kaotiske årene i livet hennes fra 11 til 17 år. I filmen ønsker hun å løfte frem hvor lenge overgrep kan pågå uten at involverte klarer å fortelle det til noen, og hvordan det kan oppleves når man endelig åpner seg til en viktig omsorgsperson i livet, men personen responderer på en annen måte enn forventet.

Victoria Lopez
Victoria Lopez (f. 1996 i Fredrikstad) er oppvokst i Sarpsborg. Hun er student ved Strykejernet Kunstskole, og har tidligere vist arbeider i gruppeutstilling ved skolen, samt den stedsspesifikke installasjonen «En avslutning» i Sarpsborg.