5. desember lanseres Kunst i tall 2017 av Kulturrådet. Rapporten presenterer nye nasjonale omsetningstall for musikk, litteratur, visuell kunst og scenekunst.

I år er det sjette gang Kulturrådet lanserer bransjestatistikk over inntekter i kunstfeltet i Norge. Til sammen var inntektene i disse fire kunstbransjene i Norge til sammen var på 13,9 milliarder kroner i 2017. Det er en økning fra 2016, da omsetningen var på 13,7 milliarder kroner.

Den samlede omsetningen i litteraturbransjen var på 6,2 milliarder. Musikkbransjen omsatte for 4,9 milliarder, den visuelle kunstbransjen 1,8 milliarder og scenekunst omsatte for 1,1 milliarder kroner i 2017. Dette inkluderer tall fra kategoriene salgsinntekter, visningsinntekter og vederlags- og opphavsrettslige inntekter. Tross samlet vekst, er det en nedgang i inntektene for visuell kunst fra 2016 til 2017.

– En av Kulturrådets viktigste oppgaver er å utrede og analysere kulturfeltet og denne årlige bransjestatikken gir et veldig godt bilde av hvordan økonomien i feltet utvikler seg over tid. Vi er glade for å kunne bidra med god bransjeinnsikt som kan være til nytte både for kulturlivet og for beslutningstagere som skal utforme kulturpolitikken framover, sier Kulturrådets direktør Kristin Danielsen i en pressemelding.

Hensikten med statistikken er å få frem data som kan belyse hva som kjennetegner omsetningen i de ulike kunstområdene og hvordan de ulike delene av disse områdene utvikler seg over tid. Prosjektet er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kulturrådet, og gjennomføres av Rambøll Management Consulting. Modellen for målingene er utviklet i tett samarbeid med bransjenes organisasjoner og aktører, og baserer seg på bransjenes egne tall. Norske Kunstforeninger er blant organisasjonene som bidrar med tall til rapporten, med utgangspunkt i den årlige statistikken som kunstforeningene leverer.

Det er det tredje året at tall for visuell kunst er med i rapporten. Selv om det samlet sett er inntekstvekst for de fire kunstbransjene, faller inntektene på visuelle kunstfeltet med 17 % sammenlignet med 2016. Fallet skyldes primært en stor nedgang i eksportinntektene, mens markedet i Norge holder seg ganske stabilt med en nedgang på 2 %.

At eksporttallene var så mye høyere i 2016, skyldes sannsynligvis at det svært verdifulle Edvard Munch-maleriet Pikene på broen ble eksportert ut av Norge for salg dette året.

– Statistikken viser at de samlede inntektene i litteraturbransjen og scenekunstbransjen har holdt seg relativt stabile sammenlignet med 2016, mens inntektene i musikkbransjen fortsetter å øke tilsvarende det vi har sett for tidligere år. Videre viser statistikken hvordan inntektene i den visuelle kunstbransjen er preget av større svingninger enn de øvrige bransjene, fordi salg av verdifulle enkeltverk påvirker de samlede inntektene i stor grad. 2016 ser ut til å være et slikt unntaksår, hvor særlig eksportinntektene av visuell kunst økte særlig mye. De samlede inntektene i 2017 ligner derfor mye på 2014 og 2015, men har sunket sammenlignet med toppåret 2016, sier Hanne Holden Halmrast, prosjektansvarlig i Rambøll.

Kunstforeninger og kunstsentre solgte avgiftspliktig kunst for 28 millioner kroner i 2017. Dette er en nedgang på 9 % fra 2016, da tilsvarende inntekter var 31 millioner kroner. Markedet har vært relativt stabilt siden 2014, og inntektene i 2017 ligger på nivå med 2014. Merk at disse totaltallene bare basert på den inntekter fra salg av kunstverk til over 2000 kroner. Kunstforeningenes totale salg er dermed høyere enn dette kan gi inntrykk av, siden salget av kunstverk under 2000 kroner ikke er inkludert her. Kunstforeningenes samlede salg av kunstverk med pris under 2000 kroner er estimert til ca 3,7 millioner kroner i 2017.

Det ser også ut til at kunstforeningene og kunstsentrene ikke nødvendigvis følger tendensene i resten av kunstmarkedet. Inntektene gikk ned i 2015, økte i 2016 og gikk ned i 2017, noe som er motsatt den overordnede utviklingen i inntekter for de andre aktørene.

Kunstforeninger og kunstsentre står samlet for bare 4 % av det totale kunstsalget. Markedet domineres av kunsthandlere/galleri som har 76 % av markedet i 2017. Det er også interessant å merke seg at det offentlige salget med utsalgspris under 2000 kroner økte prosentvis mer enn det avgiftspliktige salget fra 2016 til 2017, men dette utgjør likevel bare 3 % av de totale salgsinntektene.

Visingsinntektene omfatter billettinntekter, inntekter fra omvisninger, utleie av kunst og inntekter fra medlemskap dersom det gir redusert eller gratis inngang til utstillinger. Av visningsinntektene på totalt 105,1 millioner kroner, er det billettinntektene som er den største kategorien, med inntekter på 77 millioner kroner. Kunstmuseene står for hele 99 % av alle billettinntektene, noe som kan forklares med at de fleste gallerier, kunsthandlere, kunstforeninger og kunstsentre har gratis inngang til sine utstillinger.

Inntekter fra medlemskap i museer og kunstforeninger steg fra 2014 til 2016, men i 2017 gikk inntektene tilbake til 5,3 millioner kroner, noe som tilsvarer 2014-nivå. Rapporten slår fast at dette skyldes en nedgang i medlemskapsinntektene både fra museene og kunstforeningene. Kunstforeningene stod for 46 prosent av de totale medlemskapsinntektene i 2017.

I rapporten kommer det fram at det innen det visuelle kunstfeltet er en tydelig vekst i handelen gjennom digitale kanaler, selv om det fortsatt er en relativt liten del av handelen som utelukkende går gjennom digitale plattformer.

Samtidig viser Kunst i tall 2017 at det fremdeles er de tradisjonelle galleriene og auksjonshusene som representerer den største andelen av salget. Internasjonale studier viser at de store, anerkjente galleriene som har taklet den digitale overgangen har forsterket sin posisjon bl.a. gjennom å utvikle digitalt tilgjengelige versjoner av kunstsamlingene på nett. Galleriene som ikke har fulgt med i denne digitale utviklingen har samtidig blitt svekket.

For en del digitale markedsplasser, som Finn.no er statistikken potensielt mangelfull, fordi formidlingsleddet ikke har samlede tall for selgerne som benytter plattformen. Det er selger som her er ansvarlig for å kreve inn kunstavgift for salg over 2000 kroner. Kunst som selges på digitale markedsplasser til en utsalgspris under 2 000 kroner, er derfor i begrenset grad dekket av statistikken. Eventuelle salg som skjer gjennom slike markedsplasser, der selger unnlater å innbetale kunstavgift, inngår heller ikke i tallene i statistikken.

Kunst i tall har derfor sett på statistikk for annonser i kategorien «kunst» på Finn.no for å kunne si noe om utviklingen av salg på digitale plattformer. Statistikken viser at antallet publiserte annonser i kategorien har økt jevnt siden 2014. I 2017 ble det publisert i overkant av 95 000 annonser om kunst på Finn.no, noe som er en økning på 18 % fra 2016. Hovedveksten i antall annonser gjelder annonser med en utsalgspris på under 2 000 kr. Det finnes ikke tall for mange av annonsene som har resultert i salg, men økningen i antall er en indikasjon på «at omsetningen i dette markedet har vokst betydelig».