Tatt av Heimdal

Ønsket med Tatt av Heimdal var å utvikle kunstforeningen og lokalmiljøet gjennom å fokusere på kunstnerisk utforsking, dialog og møter mellom kunst, mennesker og sted. Ved å invitere inn ulike kunstnere, som alle arbeidet prosessuelt, performativt og/eller relasjonelt, ønsket foreningen å undersøke ulike tilnærminger til kunst, eget nærområde og menneskene som bor der. Metoden var å lære gjennom kunst, og bruke de ulike prosjektene til å bli bedre kjent med foreningen, stedet og publikum. Et av spørsmålene kunstforeningen stilte seg var hvilken rolle en kunstforening kan ha i sitt eget nærmiljø; hva kan foreningen bidra med i lokalsamfunnet? Mer konkret var målet å nå ut til nye publikumsgrupper, gjøre foreningen mer attraktiv for kunstnere og gi styret/ansatte i foreningen ny erfaring og kunnskap.

Samarbeidet med Helga-Marie Nordby var utbytterikt for kunstforeningen. Nordby fikk kunstforeningen til å konkretisere ønsker og behov og skape et prosjekt basert på egne interesser og forutsetninger. Helga-Marie Nordby fungerte som en viktig samtalepartner, støttespiller og et faglig anker som fikk kunstforeningen til å tørre å begi seg ut på et så stort og utfordrende prosjekt. Sammen la de en strategi for søknader og gjennomføring av prosjekter, og Helga-Marie gav viktige råd og innspill på skriving av søknader, formidlingsarbeid, kontakt med kunstnere og andre instanser. Heimdal Kunstforening fikk mye spillerom til å prøve ut, og etter hvert som prosjektet utviklet seg fikk foreningen mer og mer ansvar, mens Nordby hele tiden forble en sterk faglig samarbeidspartner og guide.

Kunstforeningen arrangerte Café Heimdal ved flere anledninger under satstingen og opplevde dette som et fruktbart møtested hvor de kunne møte lokalbefolkningen, diskutere aktuelle og lokale saker, formilde hva kunstforeningen gjør og bli kjent med de som bor i nærområdet. Foreningen har arrangerer forskjellige cafeer med ulikt fokus, som for eksempel Heimdals historie, politisk debatt om den midlertidige godsterminalen på Heimdal, bydelsforum for frivilligheten, samt hatt bydelsutvikling ved byplankontoret, med mer. Cafeene har hatt stort oppmøte og skapt mye engasjement. Også et annet publikum enn de som går på åpninger har kommet til arrangementene på Café Heimdal. At foreningen kan bli brukt som samlingssted for lokalbefolkningen har betydd mye for Heimdal Kunstforening. I tillegg har dette skapt en synergi hvor foreningen får inspirasjon til nye prosjekter som baserer seg på publikums interesse og engasjement. Det mange vil beskrive som et skille mellom kunst og samfunn, viskes bort.

Heimdal Kunstforening etablerte også tidlig i prosjektet en egen blogg for å nå ut til publikum med de forskjellige arrangementene. Prosjektet ble omtalt på ArtScene Trondheim 14.01.2016.

I løpet av 2016 etablerte prosjektet en residens på kunstforeningen. Et rom ble pusset opp til sove/arbeidsrom og kjøkken og bad ble utbedret. Det var også mulig for residenskunstneren å bruke øvrige arbeidsrom under oppholdet. I løpet av prosjektet har residensen fungert godt til lengre og kortere arbeidsopphold. Residensen har gitt foreningen mer fleksibilitet, både med tanke på økonomi og planlegging.

Heimdal Kunstforening har gjennomført en rekke delprosjekter i løpet av perioden som har pågått fra 2014-2017. Prosjektene har hatt hovedfokus på performancekunst og en festival markerte starten på Tatt av Heimdal.

I forkant av festivalen ble det sendt ut en Open Call for å delta med prosjekter til Tatt av Heimdal performancefestival. Det kom inn 72 søknader fra hele verden. En jury bestående av fem fagpersoner valgte ut 14 prosjekt.

Kunstprosjektene som ble valgt ut var: Anne Cesilie Lie/Column, Oskar Hagbard og Peter Dean/Skogen, Annika Vestel/Cracked, Pavana Reid/Become, Bergmund Skarslien /The dead violaplayer, Sigmund Skard/Med Innsida Ut, Amelia Beavis-Harrison/ Playing the News, Marita Bullmann/Uten tittel, Skjevik og Suhrke/Ratio# 1 og #2., Johannes Deimling/Workshop, Beate Løken/Namnegenorator, Sebastian Biong og Lars-Petter Bergmark/Syk, Marie Askeland/Incognito Superbowl og Sixten Sanne Göransson/ Parking House.

I løpet av de tre festivaldagene ble det gjennomført 23 performancer, en workshop, vist en installasjon og et byggverk ble reist på parkeringsplassen på torget i Heimdal sentrum. De fleste prosjektene ble vist i uterommene i bydelen, men biblioteket, en nedlagt krydderfabrikk, Heimdalshallens utebane samt kunstforeningens egne lokaler ble benyttet.

Som første kunstnere i programmet var duoen Trollkrem bestående av Tor Erik Bøe og Jennie Bringaker invitert til å lage en sommerfest. Deres prosjekter er eksperimenterende og blander en rekke kunstneriske sjangrer og samarbeidsformer, og involverer andre kunstnere og artister.

På 1670-tallet ble Lisbeth Nypan, som en av de siste i Norge, dømt og brent som heks på Leinstrand. Tatt av Heimdal mintes Lisbeth Nypan med en helt spesiell event. Det ble bygget et stort bål som ble brukt som scene før det ble påtent. Den Los Angeles-baserte artisten Actually Huizenga og scenekunstneren Lisa Lie fra Trondheim hadde begge opptredener i bålet omringet av røyk og såpebobler. Lie og Huizenga har flere fellestrekk som kunstnere. Begge låner fra mytologi og kultfilmer i sine burleske prosjekter der skiftende synsvinkler og absurde overganger er regelen heller enn unntaket. Både Lie og Huizenga skriver sine egne manus, regisserer og opptrer i sine egne produksjoner.

Eventen ble arrangert på en parkeringsplass ved kunstforeningen. Her ble det også laget fest med grillmat og servering. Etter forestilling spilte DJ og det ble invitert til dans rundt bålet.

Et samarbeid med syv bachelor– og masterstudenter fra Kunstakademiet i Trondheim. D Ø V V E R er et gammelt og glemt dialektord fra Heimdal/Leinstrandområdet og betyr «å duge» eller «å være i stand til å gjøre noe, men at noen andre kan gjøre det bedre».

Studentene, som kommer fra hele verden og med forskjellige utgangspunkt, presenterte fem ulike prosjekter som alle gikk i dialog med Heimdal og kunstforeningen – gjerne ved å involvere publikum eller gi oppgaver til andre enn kunstnerne selv for å gjennomføre prosjektene. Prosjektet innebar to installasjoner, en workshop, fotografier og performance i Heimdal Bibliotek.

I løpet av en helg i november inviterte Heimdal Kunstforening og den anerkjente kunstneren Kurt Johannessen to unike performancer i to ulike privathjem på Heimdal.

Sommeren 2016 fikk kunstnerne Eirik Havnes og Øyvind Sørfjordmo muligheten til å disponere den nedlagte krydderfabrikken, Kryddo, på Heimdal som atelier, frem mot rivning i september.

I forbindelse med performancefestivalen som markerte starten på prosjektet Tatt av Heimdal, ble fabrikkens lokaler synliggjort som visningssted ved flere forestillinger og arrangementer. Sørfjordmo og Havnes har tatt utgangspunkt i fabrikken for å skape arbeidene som vises i utstillingen. Arbeidene kan gjenspeile både hvilken situasjon Kryddo var i, samt historien bygget besitter. Prosjektet var i utgangspunktet ikke en del av programmet til Tatt av Heimdal, men på grunn den stedspesifikke undersøkelsen fant vi det naturlig å inkorporere kunstnerne i konseptet.

I forkant av åpninga inviterte Kjetil Berge og kunstforeningen ulike mennesker fra lokalmiljøet til å delta i spirituelle seanser eller rundebords-samlingar for å få kontakt med guden Heimdall. Et potensielt nettverk; en indre og ytre sirkel av agnostikere så vel som troende.

Kom inn Heimdall tok utgangspunkt i uklare funderinger om hvordan en skal redde verde, hvem arbeider og tror på det, og hva slags plass kunsten har i denne problemstillingen. Prosjektet fokuserer på de ulike aspektene ved å jobbe som en gruppe; en iscenesatt observasjon av gruppedynamikk eller et idealistisk forsøk på å arbeide sammen for en bedre framtid? Resultatet fra seansene ble gjort tilgjengelig for offentligheten gjennom en utstilling i kunstforeningens lokaler.

Spesifikt for Adressa Contoirs Bankett var å ta i bruk et historisk, sosialt og symbolsk viktig, men nå forlatt, bygg i Heimdal: Adresseavisens gamle kontorlokaler. Et annet mål var å nå en yngre publikumsgruppe enn det kunstforeningen har klart med tidligere prosjekter. En stedsspesifikk forestilling med ønske om være med å skape nye narrativer, opplevelser og refleksjoner rundt og om stedet. Forestillingen brukte profesjonelle skuespillere, samt lokale amatører.

En konsert og to tegninger med Karianne Stensland på den lokale pizzariaen, Bella Italia Heimdal. Karianne fremførte en rekke av sine egne sanger, blant annet den helt nye sangen om å kjøre buss nummer 9 for å bli tatt av Heimdal. For å bli tatt av kunsten.

Kiyoshi Yamamoto inviterte til utstillingsåpning og fest. Foruten å kunne røyke inne, kunne publikum leke seg i en ballinstallasjon og prøve å endre farge på Kiyoshis egne trykk med en håndføner. Ellers var det bar og levende musikk. Utstillingen stod i en måned etter åpning.

Gjennom samarbeid med Den kulturelle skolesekken fikk Heimdal Kunstforening besøk av 460 elever fra fjerde trinn i perioden 2016/2017. De fikk omvisning i dokumentasjonsutstillingen i kunstforeningens gallerirom. I dialog diskuterte vi kunst, sted og identitet. Etterpå fikk elevene i oppgave å lage collager som fortalte hvordan det er på Heimdal/i bydel sør til noen som verken kan lese eller har noe forhold til stedet. Her fikk vi mange flotte og interessante forslag og samtaler om hvordan elevene opplevde sitt eget lokalmiljø.

Selv om kunstforeningen til tider har opplevd at Tatt av Heimdal har vært krevende og utfordrende, med mye arbeid, lite betalt og bratt læringskurve, har følgene av prosjektet ikke vært annet enn positive. Heimdal Kunstforening opplever at foreningen har fått en nasjonal anerkjennelse som en profesjonell, leken og eksperimenterende institusjon, og merker økt publikumsbesøk og større interesse fra profesjonelle kunstnere. Foreningen jobber aktivt med å videreføre og ivareta de positive etterspillene og vil fortsette å vise kunst på et høyt nivå med fokus på kuratorisk forankring i lokal og global samtid. Fokuset på deltagende og performativ kunst er også noe kunstforeningen ønsker å videreføre, som eneste institusjon i Trondheimsregionen.

Tekst: Øyvind Kvarme, Heimdal Kunstforening