Fire videoverk inngår i videoprogrammet fra Høstutstillingen 2020, som skal vises som satellitter hos 11 kunstforeninger rundt om i landet.

Samarbeidet med kunstforeningene bidrar til at Høstutstillingen blir en nasjonal utstilling, ikke bare for kunstnerne som deltar, men også for publikum som kan se kunsten der de bor. Norske Kunstforeninger og Høstutstillingen har samarbeidet om utstillingsturnéen med videoverk siden 2013.

Videoprogrammet 2020 består av:

  • Gunhild Enger – Play Schengen, 2020, 14:50 min
  • Shwan Dler Qaradaki – The Golden Wish, 2019, 05:54 min
  • Stine Gonsholt og Åse Løvgren – Dalen, 2019, 19:50 min
  • Birgitte Sigmundstad – Kunst og Ukunst, 2020, 08:49 min

I filmen Play Schengen av Gunhild Enger møter vi et norsk spillselskap som skal lage et dataspill på oppdrag fra EU, rettet mot barn og unge. På en underholdende måte skal spillet forsøke å illustrere hvordan det Europeiske samarbeidet fungerer.

Utgangspunktet for Shwan Dler Qaradakis arbeid The Golden Wish er den danske smykkeloven, vedtatt av Folketinget i 2016. Loven tilsier at politiet kan beslaglegge smykker og verdigjenstander fra asylsøkere idet de ankommer landet, for å finansiere egen kost og losji. Unntaket er gifteringer og ting med stor affeksjonsverdi, som må bevises med en personlig historie. Sommeren 2019 var Qaradaki i irakisk Kurdistan og møtte flyktninger i to store flyktningleirer. Den største har 25 000 beboere, de fleste syrere og yezidier, og lever under elendige forhold. Her fant han ut at mange solgte private eiendeler og verdisaker for å finansiere sin egen flukt. Qaradaki kjøpte gullsmykker som ringer, halskjeder og øredobber fra private og lokale gullsmeder i Arbat og Suleimania, der de fleste flyktningene holder til. Alt dette gullet, til sammen 320 gram i tolv karat gull, ble deretter smeltet om til en plate, som senere ble kuttet og sveiset til bokstaver som danner setningen «Everything will be OK». Prosessen kan følges i videoverket. De forsøksvis beroligende ordene henspiller direkte på hva en voksen kan si for å trøste et barn, særlig i en desperat situasjon hvor selve fremtiden står på spill.

Stillbilde fra filmen Dalen av Stine Gonsholt og Åse Løvgren.

Stillbilde fra filmen Dalen av Stine Gonsholt og Åse Løvgren.

Filmen Dalen av Stine Gonsholt og Åse Løvgren bruker et lite tettsted på vestlandet som en prisme for å se på globale endringsprosesser relatert til produksjon, digitalisering og økonomi. I den gamle tekstilfabrikken i tettstedet, har en datapark flyttet inn for å grave etter kryptovalutaen Bitcoin – en digital valuta. Essay-filmen forteller historien om et sted med lokal forutsetning for en industriell produksjon, samtidig som disse lokale egenskapene blir oppløst og flyttet rundt i en global økonomi. Lydene fra stedet og de fysiske overflatene er sentrale element i historiefortellingen.

Birgitte Sigmundstads film Kunst og Ukunst tar utgangspunkt i en utstilling med samme navn, som ble vist på Nasjonalmuseet i Oslo i 1942. Utstillingen var inspirert av en annen utstilling, med “ensartet” kunst, vist i Tyskland i perioden 1937–1941. Den norske utstillingen, som var den eneste i sitt slag utenfor Tyskland, skilte seg fra den opprinnelige fordi den også viste det som av nazistene ble sett på som “riktig” og “nasjonal” kunst. Bildene i filmen er et utvalg av det som ble vist på utstillingen i Oslo. Lydsporet er hentet fra Aftenpostens omtale, og viser språket og tankesettet som den nazifiserte pressen hadde rundt kunst.

Stillbilde fra Kunst og Ukunst av Birgitte Sigmundstad.

Om kunstnerne

Gunhild Enger (f. 1980 i Drammen) er bosatt i Oslo. Hun er utdannet ved Edinburgh College of Art og har en mastergrad fra Filmhögskolan ved Göteborgs universitet. Enger har vist filmer på festivaler i både inn- og utland, blant annet ved Locarno Film Festival (Sveits) der Play Schengen hadde premiere under hovedkonkurransen. Enger ble nominert til en BAFTA for sitt eksamensarbeid, og har vært nominert til Amanda for kortfilm to ganger. Hun jobbet sammen med Ruben Östlund på casting til hans siste film The Square, som i 2017 vant Palme d’Or under Cannes filmfestival.

Shwan Dler Qaradaki (f. 1977 i Suleimania, Kurdistan) er bosatt i Oslo. Qaradaki er utdannet ved Suleimani Institute of Fine Arts (Kurdistan, Irak), NISS (Oslo) og Statens kunstakademi (Oslo). Han har hatt separatutstillinger ved blant annet Interkulturelt Museum (Oslo), Akershus Kunstsenter (Lillestrøm), Festspillene i Nord-Norge (Harstad) og Kunstnerforbundet (Oslo). I 2020 ble han som én av åtte kunstnere invitert av Nasjonalmuseet til å respondere på den aktuelle I Can’t Breathe-kampanjen, hvor han bidro med filmen Sharp as A Knife. I 2021 er han del av den første gruppeutstillingen i det nye Nasjonalmuseet, og skal ha en separatutstilling på Kunstplass Contemporary Art [Oslo].

Stillbilde fra videoverket Play Schengen av Gunhild Enger.

Stine Gonsholt (f. 1973 i Skien) arbeider i Skien og Berlin. Siden 2019 har hun i samarbeid med Verena Winkelmann, Siri Sandersen og Maj-Gret Gaupås drevet det kunstnerdrevne visningsstedet Hi10 i Skien. Hun har hatt flere kunstneropphold, blant annet ved Zentrum für Kunst und Urbanistik (Berlin), Cité internationale des arts (Paris) og SÍM (Reykjavik). I perioden 2012–13 var hun med i det kunstnerdrevne prosjektrommet Stedefreund i Berlin. Gonsholts arbeider er innkjøpt av Norsk Kulturråd, Universitetet i Stavanger og Norsk Journalistforening.

Åse Løvgren (f. 1975 i Bodø) er bosatt i Bergen. Ulike former for samarbeid står ofte i kjernen av hennes virksomhet. I perioden 2014–18 var hun del av det kunstneriske utviklingsprosjektet Synsmaskinen med Frans Jacobi ved Kunstakademiet på Universitetet i Bergen. Sammen med billedkunstner og kurator Karolin Tampere startet hun i 2003 Rakett – en plattform for ulike aktiviteter som strekker seg fra kuratorisk praksis til diskursive kunstneriske samarbeid. Som del av Rakett har hun også gjennomført prosjekter på Astrup Fearnley Museet (Oslo) og Palais de Tokyo (Paris) i samarbeid med le Pavillion. Løvgren arbeider også som prosjektutvikler ved Bergen senter for elektronisk kunst (BEK).

Birgitte Sigmundstad (f. 1969 i Bærum) er bosatt i Oslo, og er utdannet billedkunstner fra Surrey Institute of Art and Design (Storbritannia). Hun har hatt separatutstillinger ved visningssteder som Galleri BOA (Oslo), RAM galleri (Oslo) og Kunstnerforbundet (Oslo). De seneste årene har hun deltatt i gruppeutstillinger ved blant annet Munchmuseet (Oslo) og Interkulturelt Museum (Oslo). Sigmundstad har også vist filmer på en rekke festivaler, som Kortfilmfestivalen i Grimstad og Bergen internasjonale filmfestival. I 2007 mottok hun Einar Granums Kunstpris.

Om Høstutstillingen

Statens kunstutstilling, Høstutstillingen, er en årlig utstilling i regi av Norske Billedkunstnere (NBK), fagorganisasjonen for profesjonelle billedkunstnere i Norge, og finner sted på Kunstnernes Hus i Oslo.

Høstutstillingen har siden etableringen i 1882 vist utviklingen i norsk samtidskunst. Den har utfordret etablerte kunstsyn med en forunderlig blanding av selvsikkerhet og ydmykhet, gitt plass til det eksperimentelle, forsvart det tradisjonelle, åpnet for både det reaksjonære og det radikale. Utstillingen innehar en helt særegen posisjon i norsk kulturliv som landets lengstlevende kunstnerstyrte utstilling. Kunstverkene som vises velges ut fra faglige vurderinger av profesjonelle kunstnere, valgt demokratisk av NBKs medlemmer. Årets utstilling er den 133. i rekken, og viser 136 verk av 94 kunstnere og kunstnergrupper.

Programmet vises i:

Asker Kunstforening
Bodø Kunstforening
Bykle og Valle Kunstlag
Kongsberg Kunstforening
Land Kunstforening
Mosjøen Kunstforening
Neadalen Kunstforening
Nesodden Kunstforening
Osterøy Kunstlag
Seljord Kunstforening
Vestby Kunstforening

Visingsperiode for programmet bestemmes av kunstforeningene, enten høsten 2020 eller våren 2021. Kunstforeningene mottar ferdig redigerte videoprogram som DVD/nedlasting og formidlings/lærerveiledning.

På Høstustillingen blir The Golden Wish av Shwan Dler Qaradaki vist som en del av en større installasjon.