Publikum og kunsten. Kunstforeningenes historie i Norge siden 1836

Kunstforeningene i Norge har en historie som strekker seg tilbake til 1836 og spiller fortsatt en helt sentral rolle i utviklingen av landets visningssteder for visuell kunst.

Med kunstforeningene vokste det på 1800-tallet fram en ny type offentlighet, som var seg selv bevisst som publikum for bildende kunst – en ny kategori selvforståelse i Norge. Kunstforeningenes historie er fortellingen om innretningen av norsk kunstliv gjennom 200 år, en historie som også kaster lys over hvordan norsk kunstpolitikk har utviklet seg fram til i dag.

Fra etableringen av Christiania Kunstforening (i dag Oslo Kunstforening) i 1836 har kunstforeningene vært i kontinuerlig drift. Kunstforeningene var i mange tiår de eneste visningsarenaene norske og internasjonale kunstnere kunne få vist og solgt sine verk. 

Det har eksistert om lag 250 kunstforeninger siden 1836. I dag er det 139 kunstforeninger, kunstlag og kunsthaller som er tilknyttet organisasjonen Norske Kunstforeninger.

Publikum og kunsten. Kunstforeningenes historie siden 1836 er den første helhetlige framstillingen av kunstforeningenes historie og deres betydelige rolle i norsk offentlighet. Denne utgivelsen representerer med andre ord et stykke norsk kulturhistorie som ikke har vært beskrevet hverken samlet eller utfyllende tidligere.

Det finnes knapt noen kunsthistorisk publikasjon i Norge som ikke omtaler eller henviser til kunstforeninger. Forståelsen av deres virkemåte og betydning er imidlertid lav. Boken som presenteres vil fylle et stort hull både i norsk kunsthistorisk og kulturhistorisk litteratur. Forfatteren av boken, kunstsosiolog dr. philos Dag Solhjell, var første daglig leder i Norske Kunstforeninger.