Pressemelding: Nytt nasjonalt nettverk styrker visningssteder for kunst i hele landet

PRESSEMELDING 23. FEBRUAR 2026

Kunsthallene i Norge, Kunstsentrene i Norge, Norske Kunstforeninger og de fagspesifikke, kunstnerstyrte visningsstedene har i dag gått sammen og dannet Nettverk for visningssteder.

Nettverket representerer et historisk samarbeid som samler bredden av visningssteder som daglig produserer, formidler og skaper samtaler om samtidskunst for et bredt publikum lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Med felles kraft skal nettverket styrke de små og mellomstore visningsstedene for samtidskunst i Norge gjennom en fremtidsrettet politisk plattform og et ambisiøst kunstfaglig program.

En uunnværlig del av infrastrukturen i norsk kunstliv

Det nye nettverket består ved oppstart av 178 små og mellomstore visningssteder for samtidskunst. Ambisjon er på sikt å representere alle typer små og store visningssteder i det visuelle kunstfeltet i Norge. Visningssteder som ennå ikke er representert vil bli invitert til dialog.

Visningsstedene som nå har organisert seg arrangerte i 2024 868 kunstutstillinger som ble besøkt av 759 000 publikummere. De utgjør med andre ord en sentral og uunnværlig del av norsk kunstliv. På samme måte som breddeidrett og divisjonssystemer danner det avgjørende grunnlaget for toppidrett, bidrar små og mellomstore visningssteder til den langsiktige bærekraften i det visuelle kunstfeltet.

– Vi mener våre visningssteder utgjør en vesentlig del av den kulturelle og demokratiske infrastrukturen i landet. Likevel er feltet preget av manglende helhetstenkning og en småskalafinansiering som gjør at den visuelle kunstens potensiale for publikum i hele landet ikke blir realisert, samtidig som kunstnere og kulturarbeidere låses i fattigdom. Dette sier Jonas Ekeberg, som er direktør for Norske Kunstforeninger og talsperson for det nye nettverket.

Vil kjempe for historisk reform

– Vi vil kjempe for en historisk løft for de små og mellomstore visningsstedene for samtidskunst i Norge som gjør at samtidskunsten kan nå ut til flere, samtidig som det blir bærekraftig å drive visningssteder og lage kunst, sier Ekeberg.

– Kulturpolitikere har vist at det er mulig å styrke kunst og kultur gjennom brede reformer. Dette skjedde med kunstnerne på 1970- og 1980-tallet, og med museene etter årtusenskiftet. Museumsreformen er et godt eksempel. Den startet med en anerkjennelse av museenes samfunnsrolle, beskrivelsen av et fragmentert museumslandskap og en reform understøttet av et økonomisk løft. Vi ønsker en tilsvarende prosess for de små og mellomstore visningsstedene, sier Ekeberg.

Tre politiske krav

Nettverk for visningssteder har i tråd med dette formulert tre politiske krav som er sendt til kulturminister Lubna Jaffery. Nettverket ber om:

1. en avklaring og anerkjennelse av mandat, oppgaver og driftsmodell for de små og mellomstore visningsstedene i Norge,

2. en dialog for å sikre bærekraftig drift og

3. deltakelse i arbeidet med utvikling av utstillingspolitikken i Norge, herunder avtalene om utstillingshonorar og utstillingsvederlag

– Det er visningsstedene – de viktigste oppdragsgiverne - som inngår avtaler med kunstnerne. Da er det merkelig at vi til nå ikke har sittet ved bordet når staten og kunstnerne har forhandlet, bemerker Ekeberg.

Kunstfaglig program

I tillegg til den politiske plattformen skal Nettverk for visningssteder også utvikle et kunstfaglig program. Målet er å løfte kunstneriske, historiske og sosiale temaer knyttet til visningsstedene som demokratiske arenaer. Det første arrangementet blir en konferanse i september 2026.

Nettverk for visningssteder har sendt sine krav til kulturministeren, og venter nå på svar.

Kontakt: